EN GLEDENS DAG FOR JOURNALISTIKKEN. EN SKAMMENS DAG FOR DNB, DER DEN NORSKE STATEN ER KONTROLLERENDE EIER..

Gjennom nesten ett år har 370 journalister fra 111 mediehus over hele verden samarbeidet om å avsløre verdens kjeltringer og skatteplanleggere. DE KALLER VI HERETTER FOR SKAMMENS FLYKTNINGER.

Det er det største internasjonale journalistprosjektet noensinne. Det viser hva journalistikk kan brukes til. Det er oppløftende i en tid der journalister sparkes fra sine jobber og klikkjournalistikken har dominert. Stor ros til prosjektets norske partner, Aftenposten.

Utrolig pinlig for den delvis statseide banken, DNB, der konserndirektør Rune Bjerke i sin tid sikret seg en pensjonsavtale på 58 millioner kroner. DNB sier at de ikke burde ha vært med på å opprette skatteparadis-selskaper, men at det var ”et behov for det i markedet”. Så patetisk og pinlig. De visste selvsagt bedre, men valgte profitt og grådighet fremfor etikk og fellesskap.

Hva skatteparadisene brukes til har vært kjent lenge. I titalls år har det vært en verden av internasjonale skatteplanleggere. De har hatt et eneste mål for sin skatteplanlegging: Å hjelpe all verdens mennesker til å betale minst mulig skatt.

Da jeg arbeidet med skipsreder Hilmar Rekstens på 1970-80 og 90-tallet, kom det frem at den norske rederen hadde lurt unna milliardbeløp i skatteparadis-selskaper over hele verden. Grand Cayman, Panama, Liberia, Bermuda, Sveits, Lichtenstein. Samtidig var han så frekk at han tilranet seg 865 millioner kroner i statlige norske garantier. Jeg besøkte selv syv av disse skatteparadisene. Det var sterkt å se hvordan en og samme adresse hadde registrert 15 000 selskaper. Utlånte advokater og sekretærer skjulte de egentlige eierne.

Skipsreder Anders Jahre arbeidet på samme vis. Rådhuset i Sandefjord var ikke betalt av Jahre, men av at Panama-selskap.

Selskapet var selvsagt eid av Jahre, men gjennom fikse selskaps-konstruksjoner bestemte han selv hva han ville betale av skatt.

Senere er det kommet en rekke store og små avsløringer i Norge om rikfolks skattejuks. Ordføreren i Oslo, Per Ditlev Simonsen, (Diffen – blant venner) trakk seg da det ble kjent at han hadde hemmelige tantekonti i Sveits. Det norske statlige investeringsfondet, NORFUND, har handlet med skatteparadisselskaper. Det norske oljefondet har plassert 145 milliarder kroner i skatteparadiser.

I morgentimene i dag har jeg lest aviser over hele verden, og sett lokale avsløringer i Mexico, Argentina, Israel, Saudi Arabia, Russland. Det er historier om hvordan velbemidlede narkobaroner, politikere, presidenter og advokater har ønsket å bli enda rikere gjennom planlagt og systematisk skattesvindel. Mennesker med den beste utdannelse har arbeidet mot fellesskapet og dermed skapt fattigdom. Dette er i sannhet SKAMMENS FLYKTNINGER. De behøver i hvert fall ikke hjelpes der de er.

Mine tanker på morgenkvisten går til Aserbajdsjans modige journalist, Khadija ismayilova. Hun fikk syv og et halvt års fengsel av møkkaregimet, der Statoil har investert 20 milliarder kroner. Gjennom sin journalistikk avslørte hun presidentfamiliens korrupsjon. Det har kostet henne dyrt.

I dag er det dokumentert gjennom de såkalte PANAMA PAPERS at alt hun skrev var korrekt,