Jeg er ingen støttespiller for Putin. Jeg tar avstand fra Putins politikk på Krim. Jeg har undertegnet ”Krigsfareoppropet”, www.opprop.net/krigsfareopprop, for å få et søkelys på en ny kald krig og på norsk militær opprustning.

Politikere fra Høyre sier de er ”sjokkerte”. Oppropet viser svakhet overfor Putin. Utenriksminister Brende mener det bagatelliserer folkerettsbrudd og den negative utviklingen for menneskerettighetene i Russland. Media sier dette er en støtte til Putin. Alt er uriktig. I oppropet tas det avstand fra Russlands ”brudd på folkeretten ved innlemmelsen av Krim og innblandingen i Øst Ukraina”. Norges kalde krigere tillegger oss meninger vi ikke har.

Det er velprøvd taktikk. Da 60 000 mennesker marsjerte i Oslo i 2003 mot deltakelse i Irak-krigen, fikk ikke Høyre og FrP viljen sin. De ville sende soldater til den folkeretts-stridige krigen som var basert på løgner og som har kostet mer enn 500 000 menneskeliv.

Motstanderne ble kalt for Saddam Husseins støttespillere. VGs redaktør kalte oss for forkvaklede og nyttige redskaper. Forsvarsminister Krohn Devold lånte ut radarer til de britiske styrkene i Irak bak ryggen på folk og parlament. Det gjør derfor lite inntrykk, når de samme kretsene i dag prøver å belære oss om folkerett.

Jeg har undertegnet oppropet, fordi jeg er dypt bekymret for den økende konfrontasjonen mellom NATO og Russland. Verden må ikke få en ny kald krig som kan komme helt ut av kontroll. NATO skal nå opprette en utrykningsstyrke på 40 000 soldater. Det skal etableres hovedkvarter med våpen i Bulgaria, Estonia, Latvia. Litauen, Polen og Romania. I høst skal NATO ha militærøvelsen, ”Trident Juncture” i Italia, Spania og Portugal. Det vil være den største militærøvelsen siden den kalde krigens avslutning. 33 land og 35000 soldater vil delta. NATOs neste store militærøvelse skal holdes i Norge i 2018.

NATOs medlemsland bruker ti ganger så mye til militærvesen som Russland. Stoltenberg har sagt at kuttene til forsvar må stoppe i alle NATO-land. Han mener at når Norge kunne ta seg råd til barnehageløftet, må ”vi” kunne bevilge 17 milliarder kroner mer til militærvesenet de neste ti årene. Russland har økt sine militære aktiviteter. Putin har begynt å true med atomvåpen og vil utplassere 40 nye atomraketter. USA sier at landet i denne situasjonen må revurdere sin atompolitikk. Midt i denne farlige situasjonen, har både Putin, Norge og NATO trappet opp sin krigsretorikk. Forsvarsminister Søreide sier at ”Norges forhold til Russland er endret for alltid”.

I oppropet oppfordrer vi til at Norge må arbeide for politisk løsninger, gjennom ”å holde kanalene åpne og opprettholde normale forbindelser med Russland”. Det diskuteres faktisk på seriøst vis andre steder i verden. I en artikkel i Financial Times (5/7 – 15) sier Storbritannias tidligere utenriksminister, Sir Malcolm Rifkind: “Det må være en dialog om hvordan vi kan hjelpe Russland til, på en ny måte, å møte sine redsler, historiske overveielser og dets trang til å føle sikkerhet.”

(Først publisert i Klassekampen 28/7 – 2015)