Aserbajdsjan og landets korrupte presidentfamilie er ett av de landene som nå blir herlig eksponert i The Panama Papers. Statoil har investert 20 milliarder kroner i dette oljelandet, der presidentfamilien og hans menn dreper, fengsler og forfølger politikere og journalister. Aftenposten har i dagens utgave skrevet en svært god artikkel om korrupsjonen basert på lekkeasjene.
Kritiske journalister i Aserbajdsjan har flere ganger skrevet artikler, der presidentfamilien er avslørt som korrupte. De 12 år gamle sønnene til presidenten har eid hus til mange hundre millioner kroner i Dubai. Presidentfamiliens egne selskaper har fått lukrative kontrakter. De har oppført seg som om oljeressursene har vært deres egne. Denne skitne businessen er gjennomført ved bruk av tulleselskaper i skatteparadisland.
Lokale journalister som har avslørt dette, har det til felles at de enten sitter fengslet eller har måttet flykte i eksil. De to norske menneskerettighetsorganisasjonene, Human Rights House Foundation og Den norske helsingforskomiteen har kontinuerlig fortalt sannheten om regimets forskrekkeligheter til norske myndigheter. The Pentagon Papers dokumenterer at virkeligheten er enda verre enn det som er eksponert tidligere.
Norge har bidratt til å gi dette korrupte regimet legitimitet og vært med på å bygge formuene til den forbryterske familien. I 1996 åpnet daværende oljeminister Jens Stoltenberg det norske ”olje-eventyret” i Aserbajdsjan. Da sa han det var ”pussig å tenke på” at de norske pensjonene blant annet ville komme fra samarbeidet med Aserbajdsjan. I juni 2011 besøkte kronprins Haakon Aserbajdsjan i spissen for en stor norsk næringslivs-delegasjon. Kronprinsen møtte den korrupte presidenten. I en tale i landet (i følge aserbajdsjanske media) sa kronprinsen at Aserbajdsjans oljeressurser var ”brukt på en rasjonell måte”.
Samtidig med at jeg var i dette oljelandet for å lage en film om regimets menneskerettighetsbrudd og fengsling av modige journalister, holdt jeg et foredrag om undersøkende journalistikk for kolleger i Aserbajdsjan. . De fleste som var tilstede sitter i dag i fengsel, er arbeidsledige eller lever i eksil. Da jeg skulle reise ut av landet etterpå, ble jeg på flyplassen overfalt av 16 KGB-agenter som konfiskerte alle opptak. Heldigvis var kopier allerede smuglet til Norge Jeg har laget tre filmer om regimet. Jeg sendte alle som en gave og en advarsel til kronprinsen før hans Aserbajdsjan-reise. Jeg fikk senere et takkebrev fra kronprinsens sekretariat.
Mine tanker går til Khadija Ismayilova, Gjennom mange år arbeidet hun for å avsløre presidentens systematiske korrupsjon. Det har kostet henne dyrt. Først prøvde de å presse henne til taushet. De plasserte kameraer inne på soverommet og filmet hennes seksualliv. De sa de ville vise det på TV hvis hun ikke tidde. Khadija tidde ikke og møkkaregimet publiserte opptakene. I dag soner hun en dom på syv og et halvt år. Anklagene er oppdiktede. The Panama Papers er en gave og et lyspunkt.