Livet handler om de valg man gjør som menneske. Ved et årsskifte er det langtfra uvanlig å reflektere over valg vi har gjort. På den måten kan vi justere kursen og kanskje til og med justere kursen og kanskje til og med be om unnskyldning for gale valg vi har gjort.

Selv tidligere president George W. Bush, som nå for tida reiser rundt i USA og holder taler på «get motivated»–seminarer, satt kanskje foran peisen på ranchen i Texas i går morges og snakket med Laura om de landene han ikke skulle ha invadert. Hva vet jeg?

Tidligere forsvarsminister, Donald Rumsfeld, mannen bak USAs hemmelige og ulovlige torturprogram, befinner seg kanskje i Maryland og planlegger turer fra hytte til hytte i den norske fjellheimen. Kanskje tenker han at det vil gjøre ham godt.

Dette er ikke tatt ut av løse luften. Rumsfeld liker å gå på ski. Så sent som i 2006, før han ble sparket som forsvarsminister, besøkte Rumsfeld skadde soldater fra krigene i Afghanistan og Irak på et skisenter i Colorado. Skisenteret tilbød et program det kalte «Operation Freedom Lodging», der soldatene kunne få bo tre netter helt gratis.
Grunnen til at jeg trekker fram dette med den norske fjellheimen, er at Donald Rumsfelds nære venn, tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold, i dag er generalsekretær i Den Norske Turistforening. (DNT) Turistforeningen driver mer enn 450 hytter og vedlikeholder et nett på rundt 20.000 merkede stier og løyper. Devold kan sikkert legge opp et fantastisk program for sin venn, blottet for problemer og sjikane av ethvert slag.

En gang Rumsfeld besøkte Taos Ski Valley i New Mexico nektet nemlig en av bartenderne å servere ham varm sjokolade. Mens Rumsfeld koste seg i solveggen, skrek en av gjestene mot ham: «Se der! Her er vår lokale krigsforbryter». Dersom Rumsfeld skulle bestemme seg for å gå på ski med den veltrente generalsekretæren i DNT, behøver han ikke frykte slike episoder. I full offentlighet har jo Devold uttrykt hvor imponert hun er over Rumsfeld.

Hun mener han er «glitrende intelligent og interessant». Da Rumsfeld kom til Sola Flyplass og Norge 7. juni 2005, ble det lagt merke til at Kristin Krohn Devold, iført bunad, nærmest kastet seg om halsen på ham. Her møttes to personer som så likt på verden. De hadde de demonstrert tidligere og flere ganger, både i NATO-sammenheng og under treff i Pentagon.

Da Rumsfeld landet i Norge på selveste frigjøringsdagen, var det kjent for hele verden at USA hadde torturert fanger i en rekke land. Flere av de uskyldige guantánamofangene var løslatt i 2004. De fortalte rystende historier om det de hadde vært utsatt for. Mens Rumsfeld og Devold diskuterte og hygget seg i Stavanger, arbeidet dessuten den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen, Human Rights First, med en straffesak mot Rumsfeld.

I tilknytning til stevningen var det laget et notat som sammenfattet krigsforbrytelsene som organisasjonen påsto Rumsfeld sto bak. Organisasjonen mente det var dokumentert at det fantes 24 hemmelige torturfengsler som USA hadde brukt siden desember 2001. Det eksisterte minst 100 «spøkelsesfanger», som var holdt unna Røde Kors‘ etterforskere. 108 fanger hadde dødd i USAs fangenskap i Irak eller i Afghanistan. I stevningen het det at forsvarsminister Rumsfeld «bærer det direkte og avgjørende ansvaret for dette skrekkens og uhyggens fall, ved personlig å autorisere ulovlige avhørsteknikker, istedenfor å stoppe lovstridig tortur».

Dette ble overhodet ikke tatt opp under Rumsfelds besøk, i hvert fall ikke i offentlighet. Slike ting hadde knapt blitt tatt opp dersom Den Norske Turistforeningens generalsekretær hadde blitt med på en idyllisk «fra hytte-til hytte»- tur med Rumsfeld, for eksempel i Jotunheimen.

Det er imidlertid et alvorlig problem knyttet til en slik ønskedrøm. Donald Rumsfeld kan nemlig ikke komme til Norge uten å bli arrestert. Da Chiles diktator, Augusto Pinochet, kom til Storbritannia i oktober 1998, for å besøke sin gamle venn, Margaret Thatcher, endte det med fengsling og husarrest i London. Den ydmykende situasjonen varte i ett og et halvt år. Da ble den gamle generalen sendt tilbake til Chile på grunn av skrantende helse.

En spansk dommer har æren for at fortida innhentet diktatoren. Han tok ut en stevning ved britiske domstoler og krevde at Pinochet måtte utleveres, siktet for 94 tilfeller av tortur mot spanske statsborgere, samt for mordet på en spansk diplomat. Pinochet og hans advokater hevdet at generalen, som tidligere statsoverhode, var immun mot straffeforfølgelse. Det britiske Overhuset mente etter grundige overveielser at tortur kunne straffeforfølges uansett. Det samme mente FNs høykommissær for flyktninger, Mary Robinson. Hun slo fast at tortur er en internasjonal forbrytelse, som kan straffeforfølges over hele verden.

Den norske psykologen Nora Sveaas har de siste årene sittet i FNs torturkomité. I et intervju nylig sa hun at både George W. Bush, Dick Cheney og Donald Rumsfeld må stilles til ansvar for sine torturforbrytelser. CAT-konvensjonen (FNs Convention against Torture) er signert og ratifisert av USA. Den pålegger stater å forhindre, etterforske og straffe dem som bedriver tortur. Fordi det er dokumentert at Rumsfeld var hovedarkitekten bak USAs ulovlige tortur, vil han måtte bli arrestert dersom han lander i Norge, eller i et annet av de landene som har sluttet seg til CAT-konvensjonen. Den er ratifisert av nesten 150 land.